Vi trenger flere hurtigladere

Teknisk sett er vi kommet til et punkt der profesjonelle båter kan bli elektriske. Men da må ladeinfrastrukturen være på plass.

Havnesjef i Moss Havn, Øystein Høsteland Sundby, levnet ingen tvil i debatten om hurtiglading under Arendalsuka. "Teknologisk sett er vi kommet dit at profesjonelle båter kan være elektriske. Nå er det bare for operatører som ønsker å bruke teknologien. Vi tok levering av vår helelektriske arbeidsbåt i april i fjor.

Men overgangen til elektriske båter er ikke uten utfordringer. Ladeinfrastrukturen peker seg ut som den største barrieren. Havnesjefens oppfordring var klar: "Nå må vi sørge for et godt ladenettverk for yrkesbåter".

Debattleder Peder Tellefdal på scenen sammen med Øystein Høsteland Sundby, Kristine Hjorth-Gulbrandsen og Niels Astrup under Arendalsuka.

Gulrot eller pisk

Debattleder Peder Tellefsdal ville vite om myndighetene må stille krav for at markedet skal løsne. Høsteland Sundby mener at myndighetsbeslutninger vil hjelpe, men også at stadig flere innser fordelene ved å bruke strøm. Mellom Horten og Moss har Bastø-Fosen selv valgt å bruke elektriske ferger. Asko opererer nå sine elektriske sjødroner på samme strekning.

Pris er en barriere. Kommunale selskaper i Norge kan få støtte fra Klimasat. Store aktører kan få Enova-støtte. Men aktørene må selv være villige til å legge inn litt ekstra når de investerer i nullutslippsløsninger.

Kristine Hjorth-Gulbrandsen fra Hafslund Rådgivning understreket viktigheten av forutsigbarhet for å drive utviklingen fremover:

Ladenettverket må være på plass

Private elbåter med små batterier klarer seg godt med lading i hjemmehavner og gjestehavner. Men båter med store batteribanker, slik Moss Havn har, trenger også et hurtigladenettverk. "Vi trenger flere hurtigladere. Da vil rekkeviddeangsten forsvinne, og det vil bli lettere for flere å investere i elbåter, sier havnesjef Høsteland Sundby.

Niels Astrup fra Aqua Superpower erkjenner at nettverksinfrastrukturen er en stor utfordring. "Mange steder vil det ikke være lønnsomt å trekke en høyspentkabel. Det er her batteriløsninger kan komme inn i bildet."

Kommunene må organisere seg slik at det blir enklere for privatpersoner å sette opp hurtigladere. Havet er alltid i enden av en linje. "Kraft er en kjempeutfordring. Alt skal elektrifiseres, og konkurransen om kapasitet og effekt er knallhard. Det vil båtene merke, forklarer Hjorth-Gulbrandsen.

Innovasjon i høy hastighet

Magnus Wikander, båtbygger ved RISE i Sverige (tilsvarende SINTEF i Norge), presenterte et banebrytende prosjekt. Det svenske redningsselskapet ønsker å bli utslippsfrie, og sammen med RISE bygger de en 9 meter lang foilbåt med batterielektrisk fremdrift. Prosjektet har fått navnet SSRS X9. "Denne båten viser at selv krevende maritime operasjoner kan elektrifiseres", sa Wikander.

For å gå fra fossilt brensel til fossilfrie energikilder må man redusere luftmotstanden i vannet, slik at båtene bruker mindre energi. RISE har allerede bygget en 6 meter lang foilbåt, som viser at teknologien fungerer. Wikander mener likevel at man bør satse på ulike løsninger. Ikke alle driftsprofiler er kompatible med batterier.

"Batterielektrisk kraft er dyrt, så det er de båtene som brukes mest som blir elektriske først. Det betyr kommersielle båter. Men her i Sverige har vi mange private elbåter, som X Shore og Candela, som også trenger hurtiglademuligheter, påpeker Wikander.

Magnus Wikander deltok i debatten på nett fra Sverige.

Byråkratiet bremser opp

Til tross for teknologiske fremskritt møter bransjen byråkratiske hindringer. Øystein Høsteland Sundby delte sin frustrasjon: "Vi har jobbet i tre år for å få tillatelse til å bygge ladeinfrastruktur i Moss havn. Ladeinfrastruktur for biler på en parkeringsplass er ikke søknadspliktig, men ladeinfrastruktur for båter på en kai blir ikke sett på som en del av kaien, så det må søkes om," sukket han.

Aqua Superpower er en av organisasjonene som ønsker å utvikle ladeinfrastruktur for elbåter. Men det går tregt med å få tillatelse til å bygge ut infrastrukturen. "Norge og Sverige ligger på bunnen. Det er mye lettere å få ting gjort i Italia og California, sier Niels Astrup, som representerer Aqua Superpower i Norge.

"Norge henger etter når det gjelder insentiver: De ordningene som finnes utenfor EU er først og fremst rettet mot industrien, og slik bør det være i Norge også. Det må være noen forutsigbare rammebetingelser for elbåter som ikke handler om innovasjon eller forskning. For eksempel dekke 50 prosent for å kjøpe båt eller lader, råder Astrup.

Fremtiden er elektrisk

Til tross for utfordringene var panelet optimistisk. Astrup mente at når båtbransjen kommer tilbake igjen og salget øker, vil elbåter bli en naturlig del av bildet. "Vi vet at elbåtene kommer, så vi må få ladeinfrastrukturen på plass," sa han.

Wikander la til: "Hvis det kan elektrifiseres, så blir det elektrifisert."

Veien videre krever en helhetlig plan fra myndigheter og kommuner. Nettinfrastrukturen i kystsonen må styrkes, og innovative løsninger, som å bruke båter som batteribanker for å håndtere effekttopper, må utforskes", avslutter Kristine Hjorth-Gulbrandsen.